Dag 37: Fra Kuala Lumpur til Georgetown, Penang

Fredag 14. juli 2023
Bayview Hotel, Georgetown, Penang, Malaysia

Koselig liten park foran hotellet vårt.

Tre ord som beskriver dagen:
«Luksusbuss». Regn. Mat.

Hva har vi lært / opplevd / møtt:
I dag kjørte vi enda en «luksusbuss», denne gang fra Kuala Lumpur opp til øya Penang, og byen Georgetown. Bussturen tok ca 5 timer, med et par beinstrekk på bensinsstasjoner langs veien. Ikke like luksus som bussen fra Singapore til KL, fordi denne har ikke skjerm, matservering og toalett, men det går helt fint. Veldig gode seter er alt vi behøver. To sjåfører byttet på kjøringen, og nummer to hadde tydeligvis kenguru-bensin på tanken 🤮🤮

– Vi har lært at det er mange bomstasjoner her i Malaysia. De er ofte av den «gamle» typen, med tak og bod og bom som går opp og ned.

– Bensinstasjonene langs hovedveien er egentlig svært like de vi har hjemme, bortsett fra at her tilbyr de bønnerom, og på toalettene er det ofte 4 hull i bakken og 2 vanlige do. Vi kan ta med dopapir fra en papirrull ved vasken, ved behov.
(Hullet i bakken er altså av porselen, med nedtrekksmulighet. Ikke som et snurredass i Sirdal..)

Bilder er tatt på årets ekleste og mest illeluktende offentlige toalett; busstasjonen i Penang. Hadde det ikke vært for at vi MÅTTE på do, hadde vi lett snudd i døren. Fant heldigvis et vanlig wc å bruke, men måtte dokumentere hullet i gulvet..

– Utsikten fra motorveien var frodig, grønn og nydelig hele veien nordover. Når vi ikke er i storbyen er det veldig mye jungel. Høye og lave palmetrær, bambus og mange andre tresorter vi ikke kan navnet på 😀 Fint er det vertfall! Ordentlige veier, autovern, opplyste tuneller, fysisk skille mellom nordgående og sørgående felt, og gatelys 😉 Ikke så ulikt E39 egentlig, sånn bortsett fra palmene…

Vi kjørte forbi noen pukkverk også, slik som mellom Dirdal og Oltedal. Her er fjellet de sprenger hvitt, laget av limestone.

Vi ankom hotellrommet 16.30 og fikk en etterlengtet dusj og slappet av litt på sengene.

Todelt rom, to bad og helt topp utsikt.
14.etasje med vindu til verden

Kvelden var søkkvåt, så vi tok paraplyene fatt for å ha middag, før vi gikk en koselig kveldstur i gatene og så hvorfor dette stedet kalles Malaysias mat-hovedstad.

Dagens høydepunkt:
Det kom en person ut fra hotellet da vi gikk ut av Grab-taxien, tok bagasjen vår på en tralle og fraktet den opp til rommet! Som Mia sier: Kardashian-vibes!! Skikkelig høydepunkt 😅

Dagens nedtur / utfordring:
Ingen toalettpapir. Noen av oss elsker fortsatt vannslangen ved siden av do, men det er litt utfordrende å ikke kunne tørke vannet etterpå.. You get it.. Heldigvis papir på hotelldoen vår.

Hva er vi stolt av / takknemlig for:
Takknemlig for familie. Både for den gode gjengen som er på tur her, og for alle i storfamilien og slekta der hjemme som er «med» på turen ved å lese dagboka vår.
Også savner barna veldig Nugget, og er kjempe takknemlig for de det hjemme som sender oss videoer og bilder av ham.

We Love You ❤️❤️

Mat:
Roti-brød, ris og nudler til frokost. Kraftfôr. Spicy, men godt.

Reisesnacks på bussturen, som pringles og dunkin donuts. Mia og Daddy er snack-sjefer. Partners in crime!

Middag på «Holy Guacamole», en mexican restaurant på Love Lane her i Georgetown. Nydelig mexicansk mat, og deiiilig churros og tiramisu til dessert.

In honour of you, Carola & John ❤️🤙

På restauranten fikk vi se tennis, med Kasper Ruud mot danske Holger Rune. Vi gikk før det var helt ferdig, men Ruud ledet!

Helse:
Stort sett superduper, og beina begynner så smått å bli litt bedre, etter flere dager med kortere turer.

Rett før leggetid var vi rundt på hotellet for å se bassenget og sånn, da mummy lente seg over et rekkverk for å se ned. BANG sa det, for hun stanget hodet rett i en marmor-kant. Det var enormt vondt der og da. Tårene trillet, men omsorgen fra de tre støttespillerne var til stor trøst.

Trening:
Fattige 4900 skritt, 3,3km.
Vi kommer sterkere tilbake.

Utgifter:
Ingenting idag. Det skal snart endre seg…

Skulle vi tatt en tur innom her, kanskje?

Posted

in

by

Tags:

Comments

2 svar til «Dag 37: Fra Kuala Lumpur til Georgetown, Penang»

  1. Jostein Bolstad avatar
    Jostein Bolstad

    Trallfa etablerte en trillebårfabrikk i Malaisia for å betjene det amerikanske markedet. Det er nemlig slik at amerikanere har ikke tro på stålrør som skjeker, det må være i tre.
    I Malaisia vokser et tre som heter Kempas. Det er sterkt og kvistfritt – og medførte at amerikanske Jackson kjøpte 50 % av fabrikken.

    Likt av 1 person

    1. BB fam's world travels avatar

      Håper amerikanerne har lært av sine feil siden den gang… Ser at Kempas er veldig utryddingstruet nå 😞 Og så har jeg nå lært hva sjeker/drag er! 😀

      Liker

Legg igjen et svar til BB fam’s world travels Avbryt svar